Interessen for å bruke droner til rengjøring av tak, fasader og vinduer har økt kraftig de siste årene. Teknologien er effektiv, sikker og klimasmart når den brukes riktig.

Men det er et viktig juridisk og sikkerhetsmessig aspekt som mange ikke kjenner til.

Utslipp fra droner er ikke tillatt i åpen kategori

Droner som slipper ut materiale under flyging, kan ikke operere innenfor den åpne kategorien. Dette er tydelig regulert i artikkel 4 i gjennomføringsforordning EU 2019/947, der det angis at dronen ikke må slippe ut noe materiale under flyging.

Dette betyr at virksomhet der vann, rengjøringsmidler eller andre stoffer sprøytes fra en drone, ikke er tillatt innenfor den åpne kategorien. Dette gjelder uansett om arbeidet skjer over privat grunn eller med eiendomseierens godkjenning.

For å drive dronebasert tak- og fasaderengjøring kreves det derfor tillatelse innenfor den spesifikke kategorien.

Hva er forskjellen mellom åpen og spesifikk kategori

Den åpne kategorien er beregnet for lavrisikoaktivitet.

Der er det normalt tilstrekkelig med

• registrert operatør-ID
• gyldig dronebevis
• flyging innenfor fastsatte høyde- og avstandsbegrensninger

Så snart virksomheten innebærer høyere risiko, kreves det en annen vurdering. Et tydelig eksempel er når materiale slippes fra dronen ved rengjøring eller behandling.

Den spesifikke kategorien innebærer blant annet

• dokumentert risikoanalyse i henhold til PDRA eller SORA
• fastsatte operative prosedyrer
• sikkerhets- og nødrutiner
• tydelige kompetansekrav til fjernpiloter
• myndighetsbehandling

Det er et helt annet nivå av regulatorisk kontroll.

Hvordan risiko håndteres ved profesjonell dronevask

Når droner brukes til rengjøring, tilkommer det flere risikomomenter som må håndteres systematisk. Derfor brukes en flerdimensjonal risikovurdering, såkalt Multi Vector Risk Assessment, der risikoer i luften, på bygningen og på bakken analyseres samtidig.

For å beskytte tredjepersoner på bakken brukes en Ground Risk Buffer, GRB, noe som innebærer at et definert sikkerhetsområde opprettes rundt arbeidsplassen. GRB sikrer at ingen uvedkommende kan oppholde seg innenfor risikosonen under pågående flyging.

Ved arbeid nær bygninger brukes også Altitude shielding, noe som innebærer at dronen opereres innenfor et kontrollert høyde- og bevegelsesområde slik at den ikke kan falle mot mennesker eller utilsiktet forlate arbeidssonen.

Som et ytterligere sikkerhetstiltak brukes Zero fall protocol, som innebærer at ingen personer oppholder seg på taket eller direkte under arbeidsområdet under pågående operasjon.

Disse tiltakene er sentrale deler i profesjonell dronevirksomhet innenfor den spesifikke kategorien.

Hvorfor er dette viktig

Luftrommet er felles. Droner deler plassen med bemannet luftfart, redningstjeneste og annen samfunnsviktig virksomhet.

Når materiale slippes fra droner, oppstår det nye risikoer, for eksempel

• skader på personer eller eiendom
• utilsiktet spredning av kjemikalier
• økt risiko i tettbygde områder

Derfor krever regelverket en dypere risikovurdering før virksomheten kan drives. Det handler ikke om byråkrati, men om sikkerhet.

Hva bør du som bestiller kjenne til

Dersom en leverandør utfører dronebasert rengjøring uten tillatelse i den spesifikke kategorien, skjer virksomheten i strid med EUs luftfartsregler.

Dette kan medføre

• bøter eller andre rettslige konsekvenser
• forsikringer som ikke gjelder ved skade
• uklar ansvarsfordeling ved en hendelse

Som bestiller er det derfor rimelig å sikre at leverandøren arbeider innenfor riktig kategori, med dokumentert risikoanalyse i henhold til PDRA S01 og etablerte sikkerhetsrutiner som GRB, Altitude shielding og Zero fall protocol.

Sammendrag

Droneteknologi er fremtiden innen eiendomsvedlikehold. Men fremtiden krever struktur. Å drive lovlig og sikker dronevask innebærer

• riktig kategori
• riktig tillatelse
• riktig utdanning
• risikoanalyse i henhold til PDRA S01
• tydelige sikkerhetstiltak som GRB og Zero fall protocol

Det er først når alle disse delene er på plass at teknologien kan brukes på en trygg og langsiktig bærekraftig måte.

Kilder

Luftfartstilsynet (Transportstyrelsen)
Europaparlaments- og rådsforordning EU 2019/947